Så var vi her igjen, med ny valp og greier =)

Denne gangen rakk vi heller ikke å sette oss på noen valpeliste, vi skulle jo ha nandor i minst 3-4 år til. Men sykdom kan ingen gjøre noe med, hva som skjedde kan du lese om på Nandor sin side.

Mens Nandor enda var i live, også på slutten var jeg og min kjære samboer enig om en ting, vi skulle vente et par år med å få hund igjen, nå som vi hadde fått barn og alt ting, men det var jo før Nandor måtte avlives.

To dager etter angret jeg sårt på den avtalen, fant meg selv i sengen til Nandor samtidig som jeg tok meg av den lille på 6 mnd som lå ved siden av på leketeppet sitt på gulvet.Klart jeg frydet meg over den lille, men det var da jo ikke jeg som skulle ligge i den store hundesengen som Nandor hadde fått i bursdagsgave to dager før vi måtte avlive ham. Jeg var hjemme på permisjon og hadde rikelig tid til å tenke over situasjonen, hvor mange tårer som ble feldt hvet jeg ikke. Nandor hadde jeg fått sagt hade til, men tanken på å ikke ha hund på to år var ikke til å holde ut.

Så da var det bare en ting å gjøre, Overtale min samboer, det var jo lettere sagt en gjort, han gledet seg til et par hundefrie år, selv om han savnet nandor, så savnet jeg det å ha hund mye mer. Savnet turene, slevklattene som føk rundt, en som krøp under bordet når vi spiste, og masse kos.

etter to mnd i sorg over å ikke ha hund, fikk jeg overtalt min samboer også, det tok bare litt tid før han kjønte hvor dypt det å ha hund betydde for meg. Så da begynte hundejakten. men vi var jo i slutten av november og jeg skulle begynne i jobb igjen i midten av mai, da måtte vi jo få valp innen kort tid og hvem har valper i desember? Å velge rase var enkelt, vi så på ridge før vi valgte nandor, vi var til og med i kontakt med oppdretter av ridge i bergen, var med på ridge treff og turer. men denne gangen skulle vi av praktiske årsaker ha en mindre hund, så vi slapp å kjøpe ny bil i tillegg =) og så ville vi ha en hund som var litt mer aktiv som kunne holde tritt med unger og turer =) Så nå skulle vi ha en ridge

Men det var årstiden da, og vi ville jo ikke ha hund i fra hvilket som heldst oppdrett, den skulle ha sort snute, være utstillingshund og en god familiehund. Vi hadde lest en del om masithela, men de som mange andre skulle ikke ha valper før på våren. Og skulle vi ta oss av en valp som var klar til å være alene til august når både jeg og samboer var begynt i jobb, mått vi jo ha valp ganske snart.

Vi ringte oppdretteren vi hadde hatt kontakt med tidliger, kjempe hyggelig dame fra bergen som vi traff på flere utstillinger med nandor. Hun tipset oss litt rundt og kort fortalt endte vi opp hos en oppdretter utenfor bergen som skulle ha valper leveringsklar i slutten av januar. Og jammen var ikke pappaen til kullet fra masithela og moren i fra madahiro. Men valpene ble snart født og det var nok valpekjøpere, men hun hadde ikke bestemt seg for hvem som skulle få enda, så da slengte vi oss på og drog på besøk for å vurdere valpekullet, så kunne hun vurdere oss samtidig. Og jammen ble det valp

Så nå er vi glade alle mann, Spesielt jeg gleder meg til å ta fatt på valpeoppdragelsen, nå som jeg har fri helt til Midten av mai, så gleder jeg meg til å gå på lange turer. Nå får vi garantert en hund som holder tritt.

Og navnet? kansje litt klisjê men Det er jo vår første afrikanske løvehund, og jeg elsker løvenes konge. Samt at vi har en liten tobent som garantert vil syntes at navnet er helt perfekt når han bare blir litt større.

acschjenken@live.no